OSLO WORLD MUSIC FESTIVAL 2015

ZZK Presenterer: Nicola Cruz + Chancha Vía Circuito + Miss Bolivia

Tid, dato og aldersgrenser 22:00 20+
Billetter Kjøp billett 200,—

I 2015 fyller ZZK Records ni år!

Det argentinske plateselskapet som holder hus i Palermo, en av Buenos Aires trendy bydeler, har gitt ut og promotert noe av den hippest elektroniske musikken fra det Sør-Amerikanske kontinentet. Det som for mange kan se ut som en tilfeldighet, har vært en drøm gått i oppfyllelse for grunnleggerne Grant C. Dull, Guillermo Canale og Diego Bulacio. De har klart kunsten å bygge en platform for nye latinamerikanske artister og produsenter.

ZZK presenterer i dag artister som eksperimenterer med sofistikert elektronisk musikk blandet med cumbia, hip hop, reggaeton, dubstep, dancehall og folklore. Mye har forandret seg siden plateselskapet ZZK Records plukket opp artister som Remolon, Villa DIamante, Tremor og La Yegros fra svette nattklubber, fikk utgitt musikken og turnerte verden over. ZZK Records har utviklet seg til å bli en liten musikkrevolusjon i Buenos Aires, og en storleverandør av klubbmusikk til hele verden.

I 2008 var Oslo World en av de aller første internasjonale arenaene som inviterte ZZK Club, da med El Remolón og Tremor. Det er derfor en stor glede å ønske de velkommen tilbake, nå med tre fantastiske band på plakaten. Det blir trangt om plassene og svett på dansegulvet når ZZK presenterer Chancha Via Circuito, Nicola Cruz og Miss Bolivia på Blå fredag 30. oktober.

 

Nicola Cruz (EC/FR)

Vuggevennlig klubbmusikk om tapt uskyld.

Det eksisterer noe fortryllende i hjertet av Sør-Amerika. Å sette fingeren på akkurat hva dette består av er ikke så enkelt, men én ting føles sikkert: At Vestens inntog i Den nye verden er i ferd med å ødelegge den latinamerikanske mystikken for godt. Et eksempel på dette ser vi i Gabriel García Márquez’ romanmesterverk Hundre års ensomhet, der kolonikreftene gradvis utraderer alt som en gang var pulserende ved den colombianske landsbyen Macondo. Sånn sett kan man si at franskfødte Nicola Cruz følger i de magisk-realistiske forfatternes fotspor. Selv om han kaller uttrykket sitt for “Andesstep”, har de lune houseproduksjonene minimalt med brautende dansemusikk å gjøre. I stedet benytter Cruz seg av samplere for å gjenskape lyden av et førindustrielt Ecuador – landet foreldrene forlot, og som han nå selv har flyttet hjem til – gjennom opptak av akustiske instrumenter og naturlyder. Debutalbumet til Nicola Cruz er i skrivende stund like rundt hjørnet, men foreløpig har han blant annet rukket å delta på samleren A Guide to the Birdsong of South America, der han har bygd en døsig rytme rundt kvitteret til den ecuadorianske småfuglen Jocotoco Antpippa. Den er ikke overraskende utrydningstruet, fordi dens naturlige habitat ødelegges av hogst og gruvedrift. Nicola Cruz forsøker dermed så godt han kan å redde de siste restene av den latinamerikanske sjelen. Heldigvis oppstår det noe helt spesielt i anstrengelsen.

 

Miss Bolivia (AR)

Vindskeiv tropipunk fra Buenos Aires’ bakgater.

“Argentinere aner ikke hva “queer” betyr og europeere aner ikke hva “cumbia” betyr,” hevdet rapperen Ali Gua Gua i et intervju med radiokanalen NPR. Vi drister oss nemlig til å påstå såpass: Hadde ikke Gua og hennes venninner i Kumbia Queers sprengt grensene for hvem og hva som får lov til å være en del av den argentinske cumbiabevegelsen, hadde neppe deres nære bekjentskap Paz Ferreyra lagd musikk som Miss Bolivia. Cumbia har sitt utgangspunkt i de afrikanske slavenes kollektive lenkemarsj og har dermed historisk sett vært den latinamerikanske underklassens dansemusikk, i den grad at det også har blitt den dominerende musikksjangeren i Buenos Aires’ barrios. Men i likhet med mange andre gatesmarte sjangre – dancehall, reggaeton og hiphop – har også cumbia en lei tendens til å opptre overveldende mannsjåvinistisk. Om ikke artistnavnet – som henleder til objektiviserende missekonkurranser – var en tilstrekkelig ledetråd, bør det altså være klart at Miss Bolivia har en hane å plukke med flere enn mannfolka som faktisk sitter med makta. For om man kan spansk eller ei, kan man enkelt høre aggresjonen i stemmen når Ferreyra rapper over cumbiaens elementære totakter, lik slavene en gang må ha gjort på vei til plantasjene i Panama og Colombia. Mer enn noe lager Miss Bolivia nettopp det Kumbia Queers kaller for “tropi punk”.

 

Chancha Via Circuito (AR)

Hypnotisk digicumbia med jungelens hjerte.

De lavmælte har ofte mest på hjertet. Blant de tre artistene som skal opptre på ZZK Records’ labelkveld under årets festival – Nicola Cruz, Miss Bolivia og Chanca Via Circuito – er det særlig sistnevnte som virkelig klarer å lydsette plateselskapets ideologi. Det seneste i en lang rekke av argentinske børskrakk fikk trekløveren Grant Dull, Guillermo Canale og Diego Dulacio fra Buenos Aires’ klubbscene til å stusse over hvorvidt det ville være verdifullt å søke tilbake til en genuint søramerikansk identitet – og med dét var ZZK Records et faktum. Chancia Via Circuito, eller Pedro Canale, om du vil, mestrer nettopp dette: Hans soniske univers låter som det ikke kunne kommet fra en annen del av kloden. Med utgangspunkt i cumbiaens like deler simple som umiddelbare totakter, beveger musikken seg i hypnotiske repetisjoner over andesiansk fløytespill og folkesang. La oss imidlertid ikke legge skjul på at dette er elektronisk musikk: Canales musikalske røtter stikker dypt inn i den argentiske digicumbiascenen. Likevel studioet hans i Buenos Aires fylt til randen av alskens instrumenter skåret ut i tre. Det er nettopp denne balansen mellom det organiske og syntetiske som disse døsige rytmene til å anta tidløse sjatteringer. Med Chancha Via Circuitos assistanse blir åndelige utflukter hos regnskogens sjamaner overflødige.

Program

april

mai

juni

juli

august

september

november