Endelig litt hurrajazz! Arthur Kay Piene er keyboardisten du ser med Ivan Ave, The Switch og Dr Kay and his Interstellar Tone Scientists. Har du vært på konserter med Bare Egil Band, Dig Deeper, Mutual Intentions eller besøkt konsertserien Jazz på Munch det siste året har du mest sannsynlig sett han på venstre side av scenen med en god, gammeldags synthborg rundt seg. Med en forkjærlighet for jazz, soul og rullende teipekkoer har han funnet en frittimproviserende og dansevennlig spillestil. Noen har kalt han for Oslos Garth Hudson (du vet, han litt merkelige men brilliante organisten bakerst i The Band). Det er egentlig en god beskrivelse, fordi man ofte hører skoleringen hans i spillestilen, men ikke nødvendigvis musikken han spiller.

Når han spiller solokonserter tar han med seg sitt kjære el-piano, en mikrofon, en synth og en datamaskin. Alt kan skje, som det heter på moderne jazzspråk, men det bygges alltid rundt låter. Låter skrevet av en musiker som virker opptatt av å oppsummere og uttrykke hvem han egentlig er, men som samtidig vet at det er en umulig oppgave for en låt. Så her blandes brasilianske impulser med dype impresjonistiske klanger, heftig jazz spilles over hjemmesnekrede trommelooper og soveromsboogie. Noen ganger synger Arthur også, noen ganger spiller han bare piano. Stort sett så ønsker han bare å ta med publikum på en reise til et sted der musikk og livet generelt bare henger sammen, uavhengig av hvor ting kom fra i utgangspunktet.