Føkkefjord består av Erik og Maria, et musikalsk radarpar som har kjent hverandre siden barnehagen. Siden debutalbumet i februar 2018 har Føkkefjord satt hjembyen Flekkefjord både på kartet og på dagsordenen, med skranglete visepunk som veksler mellom lokalpatriotisk hyllest og harde, lokalpolitiske nedslag.

På andreplata “Småbyen lokke” står duoen i slitt dongeri-spagat mellom å være en godmodig snekke og en trassig, klassisk Draco – eller både “kampen med og gleden ved bygdedyret”, slik intelligensiaen i Universitas så fint sa det. Klassekampen har allerede utropt plata til “et must å ha i platesamlinga”, og lydbildet ble treffende nok beskrevet av Big Dipper som “litt gærne folk fra Flekkefjord som spiller Creedence på kassegitar med norsk tekst, MYE norsk tekst” – ispedd Moldy Peaches.

“Småbyen lokke” tar opp stort og smått, som det heter, men eksempelvis kan du i løpet av den drøye halvtimen få servert fortellinger om natteravner, Lyngdal eller den skeive hitten “Kåna å ikkje ein mann” – en kontaktannonse om hvilke 54 krav som gjelder for å vinne vokalist Marias gunst.

Land og strand rundt har Føkkefjord reist, og spilt sagnomsuste hybrider av revy og konsert på så vidt forskjellige åsteder som 1. mai-fester, støttefester for Antifascistisk aksjon, visefestivaler, kunstutstillinger, oppvarming for Morten Abel, senior-maraton og studentsamlinger på Hardangervidda. Nå står Blå, et sted praktisk talt startet av flekkefjæringer, for tur!