Native Tongue er det nye albumet til musiker og produsent Kenneth Ishak. Albumet er hans femte soloalbumet, og det første siden 2011s Kenneth Ishak & The Freedom Machines.

Siden den gang har Ishak holdt seg opptatt som produsent og som frontfigur i bandet Beezewax, som han var med å starte som tenåring, prosjektet Heyerdahl og litteratur og musikkduoen Universet med forfatter Bård Torgersen. Han har en lang karriere som artist der han sjelden har tatt noen opphold. Det har vært kontinuerlig med turnéer rundt i verden som har bragt ham til scener i alt fra Brasil til Japan, og med en samlet diskografi femten album, der Native Tongue vil bli det sekstende.

Selv om Ishak har markert seg som en tydelig produsent de siste årene, med samarbeid med artister som Kaja Gunnufsen, Signe Marie Rustad og Verdensrommet ville han at noen andre enn ham selv skulle sitte i produsentstolen. Valget falt på Jaga Jazzists Lars Horntveth.

– Jeg har lenge fulgt med på hva Lars har drevet med og lurt på hvordan et samarbeid ville være med han. Vi hadde noen fuktige kvelder hvor vi snakket om hvordan vi ville jobbe, hvilke tidsepoker, hvem vi burde ha med osv. Vi ville gjøre mye av albumet live og da ville både jeg og Lars ha han på Pedal steel i kontrollrommet. Det funket veldig bra. Han spilte med og synset om takes og uttrykk i kontrollrommet og alle hadde full tillit til ham, og han til oss, forteller Ishak.

For å fange den visjonen Ishak hadde for albumet og få den rette livevibben rekrutterte han noen av sine favorittmusikere i Norge; Erlend Dahlen (trommer og perkusjon), Ådne Meisfjord (synth), Mattias Krohn Nielsen (gitarer og tangenter) og eksil-amerikaneren Ryan McPhun (bass). Sistnevnte, bedre kjent som Ruby Suns, ble også valgt ut til å mikse album til slutt.

Albumet Native Tongue har på en måte to parallelle temaer, ett for den tekstlige tematikken og et for det musikalske. For det musikalske har den allsidige kultartisten Arthur Russel vært en ledestjerne. For det tekstlige så har det vært Ishaks bakgrunn som halvt norsk og halv malaysisk, og de spørsmålene som tvinger seg frem om identitet og tilhørighet, noe som trer frem allerede ved tittelen på albumet og dets første låt, Native Tongue.

– Et søken etter identitet er nok hovedtemaet for albumet. Det er et slags unnskyldning til mitt fars hjemland Malaysia for å ikke ha anerkjent min tilhørighet der. Til min bestemor som kalte meg Ishmael og ikke Kenneth.

I løpet av albumets åtte låter smyger tematikken seg inn og ut mellom melodilinjer som er blant de sterkeste han har skrevet. Musikken er både direkte og svevende, og komplimenter tekstene. Det er selvfølgelig rikelig med vokalharmonier, men denne gangen i samklang med Ryan McPhun som tilfører en ny dimensjon til lydbildet. Albumet preges i stor grad også av de øvrige musikerne, med synther og pedalsteel som flyter i hverandre, avløst av bjeller, gitarer og piano. Dette er stor popmusikk som ikke prøver å være stor. Popmusikk som eksisterer på egne premisser og som prøver å si noe viktig.