Klubb Vriompeis er Oslos fyrtårn når det gjelder musikk for de som elsker ting som går litt av skaftet. Neste år markerer konsertserien 15 år, men vi tyvstarter på jubileet med å invitere til 3 kvelder med totalt 9 artister som kan by på deilige lydvandringer i alle slags retninger.

BÅRD TORGERSEN & DARIO FARIELLO
Be brave. A new summer. The future of language. The future of the concert. The future of the poem. The light in the end of the tunnel. The other tunnel. In in the end of language. Another tunnel. And a tower. Big big big big big big big big big big big. And a tunnel underneath the tower. And a light. A new tunnel. The future of the tunnel. This is to direct maybe? Is it ok? Is it ok? The future. Tunnels. Towers. Light speed. Big big big big big big big big

STRANGEROUS
Strangerous er en ung eksperimentell artist, med to album bak seg og et tredje på vei. Hun har spilt på festivaler som Ung Nordisk Musikk, Nødutgangfestivalen og Musikkfest Oslo. Hun skulle også ha spilt på årets All Ears festival som dessverre ble avlyst. Strangerous bruker vokal, feltopptak og elektronisk bearbeiding av lyd for å danne et lydbilde som tar opp i seg både det ubehagelige og det vakre. Dette er musikk for mørke rom og høyt volum.

Attn:Magazine om Strangerous: “twisting the listener into a paradox of becoming both acquainted and alienated, pulling them into a buzzing, insidious greyscale trauma as the music churns like a horrid machine.”

SHERIFFS OF NOTHINGNESS
Sheriffs of Nothingness er en improvisasjonsduo bestående av to av Norges mest særpregede kunstnere i samtidsmusikken: Kari Rønnekleiv (fiolin) og Ole-Henrik Moe (bratsj). Duoen har holdt på siden 2004, og kan karakteriseres ved at de, mer eller mindre polart, befinner seg mellom frijazz og europeisk kunstmusikk, der fokuset ligger på det klangfargemessige, et forsøk på å lage nye instrumenter i instrumentet.

Improvisasjonsteknisk benytter duoen seg ofte av prinsippet om å imitere hverandre nesten likt, for å prøve å frambringe klangmasser, mer enn et kontrasterende, solistisk uttrykk. Likevel finnes det flere tilløp til brudd i klangmassene, men disse kan nok oftest ses på som overganger mellom lydmassene. Kanskje kan man kalle musikkstilen Chase-relay, der spenningen ligger i når og hvordan en av musikerne bryter ut, og hvordan de finner en ny tekstur.